Områder som har blitt kommersielt utnyttet til høsting av skjell. Datasettet har ulik dekningsgrad.
Datasettet viser områder som brukes eller har vært brukt til låssetting av fisk. En låssettingsplass er et arealavgrenset område der fiskere i en avgrenset tidsperiode fortøyer nøter/merder for mellomlagring av fangst fra notfiske på pelagiske arter. De registrerte områdene utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.
Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratet gjennom intervju med fiskere, innrapporterte låssettinger, samt analyse av fangst- og sporingsdata. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
For mer informasjon om låssettingsplasser, se Låssettingsplassar (fiskeridir.no)
En fiskeplass er et arealavgrenset område hvor det drives eller har vært drevet kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter, og som kan påregnes brukt i fremtiden. De registrerte områdene utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.
I fiske med aktive redskaper er det fiskeredskapen som aktivt fanger fisk eller skalldyr. Eksempel på aktive redskaper er trål, snurrevad, snurpenot og landnot.
I fiske med passive redskap er det fisk og skalldyr som oppsøker redskapene. Eksempler på passive redskap er garn, line og teine.
Kartlag \"Rekefelt\" er et uttrekk fra datasettet \"Fiskeplasser - Aktive redskap\" og viser alle områder hvor reke inngår som en av fangstartene.
Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratet gjennom analyse av fangst- og sporingsdata og intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
For mer informasjon om fiskeplasser, se Fiskeplasser (fiskeridir.no)
En fiskeplass er et arealavgrenset område hvor det drives eller har vært drevet kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter, og som kan påregnes brukt i fremtiden. De registrerte områdene utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.
I fiske med aktive redskaper er det fiskeredskapen som aktivt fanger fisk eller skalldyr. Eksempel på aktive redskaper er trål, snurrevad, snurpenot og landnot.
I fiske med passive redskap er det fisk og skalldyr som oppsøker redskapene. Eksempler på passive redskap er garn, line og teine.
Kartlag \"Rekefelt\" er et uttrekk fra datasettet \"Fiskeplasser - Aktive redskap\" og viser alle områder hvor reke inngår som en av fangstartene.
Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratet gjennom analyse av fangst- og sporingsdata og intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
For mer informasjon om fiskeplasser, se Fiskeplasser (fiskeridir.no)
En fiskeplass er et arealavgrenset område hvor det drives eller har vært drevet kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter, og som kan påregnes brukt i fremtiden. De registrerte områdene utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.
I fiske med aktive redskaper er det fiskeredskapen som aktivt fanger fisk eller skalldyr. Eksempel på aktive redskaper er trål, snurrevad, snurpenot og landnot.
I fiske med passive redskap er det fisk og skalldyr som oppsøker redskapene. Eksempler på passive redskap er garn, line og teine.
Kartlag \"Rekefelt\" er et uttrekk fra datasettet \"Fiskeplasser - Aktive redskap\" og viser alle områder hvor reke inngår som en av fangstartene.
Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratet gjennom analyse av fangst- og sporingsdata og intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
For mer informasjon om fiskeplasser, se Fiskeplasser (fiskeridir.no)
Oppvekstområde: Et arealavgrenset område og habitat som er viktig for overlevelsen til yngel og småfisk i perioden frem til de når fangstbar størrelse eller kan rekruttere til bestanden.
Beiteområde: Et arealavgrenset område med store ansamlinger av beitende fisk i fangstbar størrelse.
Dataene er samlet inn av Fiskeridirektoratet, i hovedsak gjennom intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
Datasettet viser områder hvor det blir fanget gytefisk, hvilken art og gyteperiode.
Et gyteområde er et arealavgrenset område der yrkesfiskerne har opplyst å ha fått fisk med rennende rogn eller å ha sett fiskerogn på havbunnen (for eksempel silderogn).
Opplysningene omhandler kommersielle arter. Opplysningene er samlet inn av Fiskeridirektoratet, i hovedsak gjennom intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
Kartlaget viser området Havforskningsinstituttet (HI) har undersøkt for datasettet “Gytefelt torsk MB”. Dekningskartet er laget ved å legge på en buffersone rundt alle feltstasjoner HI har brukt for å foreta eggtrekk. Buffersonene representerer området hvor feltstasjonene regnes som representative, og det skraverte området regnes derfor som dekket av HIs undersøkelser.
Formålet med dekningskartet er å avklare hvorfor et konkret område ikke har registrerte gytefelt; er grunnen at området ikke er undersøkt, eller at området er undersøkt men at tilstrekkelig mengde egg ikke var tilstede for å kunne klassifisere området som et gytefelt.
Sist oppdatert: Februar 2022
Kartlaget viser gytefelt for kysttorsk som er kartlagt av Havforskningsinstituttet gjennom ”Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper” (2007-2019) og ”Kartlegging av gytefelt og oppvekstområder for kommersielt viktige arter i kystsonen” (2020- ). Kartleggingen har benyttet data fra både feltinnsamling av egg, Fiskeridirektoratets intervjuundersøkelser og modellering av oseanografi for å vurdere hvilke områder som kan være de viktigste gytefeltene for stasjonære bestander av kysttorsk.
Kartleggingen dekker ikke ytre kyststrøk, Lofoten og Vesterålen.
Havforskningsinstituttet foretar fortløpende nye undersøkelser og kartlaget vil bli oppdatert etter hvert som Fiskeridirektoratet mottar nye data.
Ved verdisetting benyttes et system med inndeling i tre klasser (bmverdi), benevnt A, B, og C:
A - nasjonalt viktig gytefelt
B - regionalt viktig gytefelt
C - lokalt viktig gytefelt
For mer informasjon om kartlegging av gytefelt for kysttorsk klikk her
For mer informasjon om verdisetting og marint bilogisk mangfold klikk her
Oppdatert mars 2022